SOSIALEMEDIER
Hvordan jeg "knakk koden" og gikk viralt
uten å bruke en krone
Av Matias Armand Jordal
12. MARS 2026
Du kan kjøpe synlighet, men du kan ikke betale folk for å bry seg. Jeg ville teste hva som skjer når den kjøpte fordelen forsvinner.
Jeg startet en konto uten følgere og testet om historiefortelling alene kunne skape respons hos riktig publikum.
Det ga 400 000 organiske visninger og 16 000 samhandlinger.
Jeg brukte eksperimenten til å utviklet en firestegsmetode for å lage innhold som treffer riktig målgruppe, skaper genuint engasjement og sprer seg organisk.
Du har sikkert merket det, enten du jobber med markedsføring eller publiserer innhold ved siden av andre oppgaver. Det er lenge siden du kunne stole på at innleggene dine automatisk dukket opp i feeden til følgerne dine.
I dag styres distribusjon av selvlærende systemer som utvikler sin egen logikk i sanntid, basert på enorme datamengder. Før kunne du styre hvem som fikk se innholdet gjennom målgruppevalg, men i dag er det innholdet som definerer målgruppen.
Jobber du med performance-markedsføring, måler du respons og engasjement for å optimalisere kreativer, testing og sporing, men du har bare delvis innsyn i selve årsaks logikken bak. Ikke engang dataingeniørene kan helt forklare hvorfor ett innlegg prioriteres fremfor et annet.
Samtidig har måten vi bruker plattformene på endret seg. I dag velger vi gjerne én til underholdning, en annen som søkemotor, og andre igjen til inspirasjon eller kjøp.
76 % av kjøpsbeslutningene våre påvirkes av det vi ser i feeden, men skal du treffe presist må du forholde deg til at brukeradferd og algoritmer varierer mellom plattformene, og det krever mer spesialkompetanse og større budsjetter, uten at du nødvendigvis blir så veldig mye klokere.
Er du født mellom midten av 1960-tallet og starten av 1980-tallet, kjenner du deg kanskje ekstra godt igjen. Mange i Gen X sitter i dag med markedsansvar på plattformer som formes av Gen Z, som har vokst opp med smarttelefon og leser mediet mer intuitivt enn vi som har måttet lære det i voksen alder.
Misforholdet mellom hvordan vi jobber og hvordan synlighet oppstår, preger markedsføring i mange bransjer, men er spesielt synlig i kinobransjen. Siden 2019 har bransjen mistet 25 prosent av besøket og over to milliarder i omsetning.
Likevel oppstår tik tok fenomener som Gentleminions og Barbenheimer som driver opp kinobesøket og gir rekordomsetninger, helt uten innblanding fra bransjen. Det viser at kinoen fortsatt har et stort publikum, men bransjen sliter med å mobiliserer dem.
Jeg har bakgrunn som filmskaper, og da vi etablerte Frogner kino (2019-2022) formet historiefortelling hvordan jeg jobbet med markedsføring. Vi valgte å skille oss ut fra konkurrentene ved å gjøre kinoen og opplevelsen til et vel så viktig valg for publikum som filmtitlene.
Mens de store kjedene, Odeon (eid av verdens største kinokjede) og Nordisk, (eid av Nord-Europas største mediekonsern) hadde massive budsjetter, bygde vi et publikum nesten utelukkende gjennom organisk innhold. Vi nådde over elleve tusen følgere på få år, et tall som var på nivå med kjedene. Metoden beviste at man kan bygge identitet og lojalitet uten store budsjetter. Du kan lese mer om det arbeidet her.
Jeg ville finne ut om den samme tilnærmingen var mulig i dag, men det er lenge siden 2020 og plattformene har endret seg mye på seks år. Mengden innhold har eksplodert, og i 2025 var over 70 prosent av innholdet AI-generert.
Et lyspunkt var at trendrapporter fra 2025 peker på at den massive økningen av automatisering og AI-generert innhold har skapt et behov for å kombinere teknologi med menneskelig kreativitet, fordi automasjon alene ikke skaper tilknytning, tillit eller lojalitet.
Det samstemmer med TikTok-fenomenene, hvor publikum tar regien over hva som får synlighet og spredning.
Det gjelder ikke bare film, men alt fra Dubai-sjokolade og «candy salad» til chiafrø, som har ført til eksplosivt salg.
I tilfellet «Barbenheimer» tok publikum i praksis over deler av fortellingen, koblet sammen to vidt forskjellige sjangere og skapte et helt nytt fenomen. Når publikum selv kan styre fortellingen blir de også sterkere knyttet til den.
Historiefortelling som metode
Historiefortelling har eksistert like lenge som mennesket, og fungerer på tvers av kulturelle og sosiale forskjeller, og den har en emosjonell logikk som er universell.
For å friske opp historieteoriene fra studietiden, fant jeg frem Robert McKees Story og Christopher Voglers The Writer's Journey, og landet på at det eneste jeg kunne være sikker på, var effekten av historiefortelling.
Min hypotese ble at bevisst bruk av historiefortelling kan trenge gjennom algoritmestyrte systemer.
Jeg tok utgangspunkt i klassisk tre akt struktur, hvor akt 1 etablerer situasjonen og hva som står på spill. Akt 2 byggers gjennom motstand og konflikt som driver frem valg, og som topper seg i et klimaks i Akt 3 som avslutter med en løsning eller innsikt som endrer forståelsen av startpunktet.
Akkurat som dramaturgi skaper endring gjennom valg og motstand, handler markedsføring om å skape forandring ved å hjelpe mennesker å løse et problem, ifølge markedsføringsstrategen Seth Godin.
Det er avgjørende å vite hvilket problem du løser, og for hvem. Ved å avgrense målgruppen til et nisjepublikum øker sjansen for å treffe på relevans, noe som også gjør historiefortellingene enklere å bruke.
For å teste det, startet jeg en ny konto, uten følgere og uten budsjett med mål om å gå viralt som en målestokk på å ha trengt igjennom.
Hva vil det si å gå viralt?
Det finnes ingen offisiell mal, men én million visninger i løpet av 24–48 timer blir regnet som viralt på tik tok, og for mindre kontoer regnes 100–250 000 visninger som mini-viralt.
På instagram kreves det fem ganger flere visninger og en høy delingsrate for at algoritmen skal gi videoen samme virale status .
Hvorfor TikTok og Instagram
Jeg valgte TikTok fordi plattformen er den mest toneangivende i dag, og fungerer både som underholdning, for nyheter og som søkemotor.
I Norge har Instagram over 2,5 millioner daglige brukere, nesten dobbelt så mange som TikToks 1,3 millioner. Fordi instagram har tilpasset sine algoritmer etter TikToks modell fungerte den godt som testplattform.
Det som skiller TikTok fra andre plattformer, er discovery-motoren bak. Tidligere plattformer var bygget for søk, som Google, eller for å vise deg innhold fra folk du allerede fulgte, som Facebook og Instagram.
I dette Tik Tok klippet forklarer TikToks CEO Shou Zi Chew plattformen med tre visjoner: Et vindu for å oppdage, en flate for å skape og broer som kobler mennesker gjennom felles interesser.
I praksis betyr det at For You Page, ikke styres av hvem du følger, men av hva du viser interesse for. Systemet tester innholdet mot brukere som ligner hverandre i hva de allerede har reagert på, og lærer av signalene de gir ved å se, sveipe, like, dele og kommentere.
Plattformen gjør ikke forskjell på deg om du er kjendis eller ukjent, og det finnes ikke noe "push" som kan tvinge frem viralitet. Det er innholdet og responsen på det som gir spredning. Får det ikke respons, stopper det opp.
Jeg startet med å opprette en passiv bruker og oppga minst mulig informasjon om meg selv og reagerte (likte, lagret og kommenterte) på innhold selv om jeg ikke direkte interessert meg for det, for å unngå bli satt i en kategori av algoritmene.
Jeg fulgte ulike trender, observerte brukeradferd og studerte hvordan algoritmen belønnet innhold.
Etterhvert systematiserte jeg det jeg fant og definerte noen parametere som så ut til å fungere.
Eksperiment 1 – "Italiensk for begynnere".
Til den første testen valgte jeg en hobby jeg ville lære mer om og valgte DIY-sjangeren (do-it-yourself), fordi den følger en logisk prosess som passet godt inn i klassisk dramaturgi, et problem skal løses og på veien oppstår det en rekke hindringer som må overkommes.
Videoen dokumenterte byggingen av en pizzaovn og fulgte en lineær tre-akts struktur med akt I, som introduserer problemet som skal løses i form av et behov og en motstand: "Helt siden jeg smakte pizza i Naopli på 80-tallet har jeg forsøkt å lage like god pizza hjemme".
Akt II hvor oppgaven med å løse problemet møter utfordringer. DIY-sjangeren ga en logisk struktur i hvordan jeg laget pizzaovnen, og motstanden i at jeg ikke hadde gjort det før.
Overgangen til akt III hvor problemet når sitt klimaks og alt tilsynelatende har gått feil, da jeg tester ovnen for første gang og den ser ut til å ta fyr. Som epilog laget jeg en pizza med oppskrift.
Jeg postet videoen 19.august 2025 uten noen følgere og etter 24 timer hadde videoen fått 20 000 avspillinger og høyt engasjement i form av kommentarer, lagringer, delinger og de første 144 følgerne.
Tik Tok algoritmene identifiserte og distribuerte til en målgrupper som viste seg å bestå av 73% menn og 25 % kvinner og traff best hos Gen-Z og Millennials, som utgjorde 72 % av publikummet.
Italiensk for begynnere
Publisert: 19. august 2025
Lengde: 157 sekunder
Nøkkeltall:
– 20 014 visninger
– 227 timer total spilletid
– 39,7 sekunder gjennomsnittlig seertid
– 7,62 % fullføringsrate
– 144 nye følgere
Engasjement:
– 874 likes
– 28 kommentarer
– 107 delinger
– 189 lagringer
Retensjonsgrafen (video under) viser hvor stor andel av dem som startet å se videoen fortsatt ser på ved hvert tidspunkt.
Grafen starter på 100 prosent, faller raskt til rundt 40 prosent før den stabiliserer seg og holder seg jevn men gradvis fallende.
Det betyr at anslaget, ('The Hook"), var for svakt til å holde på interessen hos flesteparten som fikk filmen opp i feeden. Handlingen starter med prat om perfekt pizza og det er først ca 15 sekunder ut i handlingen av selve byggingen av pizzaovnen blir etablert. Det kan ha bidratt til at mange leste den som en matfilm og sveipet videre.
Den jevne visningen viser at videoen allikevel finner en stabil kjerne av seere og fullføringsraten på 7.61 prosent viser hvor mange som ser hele videoen. Med 20 076 visninger betyr det rundt 1 530 fullføringer.
Hva som styrer algoritmen
TikTok flommer over av selvutnevnte eksperter som selger strategier for å gå viralt, men den sikreste kilden er TikTok-sjefen selv, Shou Zi Chew. I dette TED intervjuet ( TID 5:55) forklarer han at algoritmene i bunn og grunn er ren matematikk som gjenkjenner mønstre i enorme datamengder.
Når en video publiseres, viser TikTok den først til en testgruppe. Algoritmen registrerer hvordan brukerne reagerer, og avgjør om videoen skal sendes videre. Hvis algoritmen sender videoen til feil testgruppe, stopper spredningen, uavhengig av kvalitet. Det betyr at du kan ha godt innhold, men seerne svikter fordi du bommer på hooket.
På bakgrunn av dette laget jeg et nytt eksperiment.
Eksperiment 2 – møbelflipping
Målet var å tydeliggjøre målgruppen for algoritmene, og å bruke en litt strammere struktur, med flere vendinger for å øke fullføringsraten hos den første testgruppen og henvende meg mer direkte til seerne for å skape mer engasjement.
Temaet ble møbelflipping. Jeg hadde aldri gjort det før, noe som gjorde prosessen genuin og uforutsigbar. Jeg fortsatte med DIY-sangeren fordi den ga meg en logisk ramme for dramaturgien.
Det å følge en prosess om hvordan noe lages, skaper en lyst til selv å ville prøve og sjansen for at du engasjerer deg øker. Det er større sjans for flere lagringer fordi folk vil bruke den som blueprint når de selv skal prøve seg, og det senker terskelen for å spørre om noe man lurer på i kommentarfeltet, som gir algoritmene de riktige signalene.
Jeg bygde videoen etter samme struktur med en start midt og slutt, men startet med et tydelig anslag ("hook") som etablerte både før–etter-kontrasten, usikkerheten om jeg ville klare det og en uttalt motivasjon:"Jeg ga meg faen på at dette her skulle jeg klare!".
Videoen fikk 66 000 visninger første dag, 17 000 den neste og passerte 100 000 visninger i løpet av de første 48 timene og endte tilslutt på 120 000 visninger.
Målet om å gå viralt var nådd på andre forsøk.
Sammenlignet med pizzaovnen fikk møbelflippingen en seksdobling i rekkevidde. Pizzaovnen genererte 227 timer spilletid, mens møbelflippingen genererte 1 274 timer.
Begge videoene hadde omtrent samme gjennomsnittlige seertid, rundt 38–40 sekunder, men fullføringsraten var mer enn dobbelt så høy i møbelflippingen, noe som ga algoritmen et sterkere signal om relevans.
Møbelflipping for begynnere
Publisert: 4. september 2025
Lengde: 109 sekunder
Nøkkeltall:
– 120376 visninger
– 1 276 timer total spilletid
– 37,8 sek. gjen.snitt.seertid
– 16,73 % fullføringsrate
– 388 nye følgere
Engasjement:
– 4 207 likes
– 202 kommentarer
– 109 delinger
– 263 lagringer
Pizzaovnen viste at metoden fungerte og møbelflippingen viste hvordan samme metode kan skalere når både tema, struktur og målgruppe treffer samtidig.
Overføring til Instagram
Neste steg var å overføre eksperimentet til Instagram. Jeg rendyrket profilen, beholdt strukturen i historiefortellingen og startet uten noen følgere.
Jeg postet første innlegg 14. oktober 2025. Den 14 desember, to måneder og ni innlegg senere hadde kontoen over 2 000 følgere og mer enn 130 000 visninger og over 5 000 samhandlinger.
Målgruppen viste seg å bestå av 63 % kvinner og 37 % menn og traff best hos Gen-Z og Millennials, som utgjorde 64,9 % av publikummet. De resterende 29,2 % representerte min egen generasjon, Gen X.
TikTok traff et mer mannsdominert og litt yngre publikum, med 36 prosentpoeng flere menn og 7 prosentpoeng flere fra Gen Z og Millennials.
Det bekreftet at resultatene ikke var avhengig av TikTok alene, men av metodene og at samme innhold treffer ulikt på plattformene. TikTok ga gjennomslag hos yngre menn, mens Instagram ga større gjennomslag hos kvinner og Gen X.
Jeg kjørte en enkel spørreundersøkelse på story for å finne ut om innholdet ble sett på som underholdning eller om det løste et problem for dem.
Kontoens navn Flippefyren, gir klare føringer på hva innholdet handler om, så det var ikke så overraskende at flesteparten viste interesse for fortjeneste og at de ville se mer av før- og etter resultater.
Det gjorde det naturlig å anta at problemet til brukerene var en usikkerhet om praktiske gjennomføring, ( Hvordan gjør jeg det?) valg av riktige møbler, (Hva er verdt å satse på?) og hva som gir økonomisk gevinst. (Lønner det seg?).
Svarene bekreftet at en tydelig profil og nisje gjør det lettere å nå en spesifikk gruppe, identifisere behov og å lage innhold som treffer på hva som har verdi, fordi det løser problemet til brukerne.
Konklusjon og metode
Eksperimentet bekreftet hypotese og endte på ca 400 000 visninger og 16 000 samhandlinger.
Det er enklere å gå viralt med korter videoer, så det at videoene på to minutter fikk høy fullføringsrate, bekreftet at innholdet opplevdes som genuint og relevant.
Betalt distribusjon kan oppnå samme rekkevidde, men det gir ingen garanti for at budskapet treffer målgruppen din. Det å gå viralt er ikke nok i seg selv. En video med lavere visninger, men med høyt engasjement er mer verdifull enn en viral video uten samhandlinger.
Engasjement i form av delinger, kommentarer eller lagringer er det sikreste signalet på om du har truffet ditt publikum og da øker også sannsynligheten for handling som feks kjøp.
Sosiale medier konverterer ca én prosent til kjøp. Dersom 0,5 prosent av 400 000 visninger hadde ført til et kjøp på f.eks 350 kroner, ville det gitt ca 2 000 salg og omtrent 700 000 kroner i omsetning.
The missing link mellom betalt budskap og organisk innhold
Utfordringen for mange kommersielle budskap er at de ikke formidler verdi til målgruppene sine, enten fordi de prøver å nå for bredt, eller fordi de formidler budskapet som monologer eller salgspitcher.
Det ender fort som ad fatigue kampanjer, annonser som sendes til den samme målgruppe så ofte at den mister effekt, eller zombie-annonser som har gått så lenge at de blir irritasjonsmoment, og kan utløse motreaksoner fra brukere som svekker merkevaren.
Forbrukere er blitt mye mer bevisste sin forbrukermakt og de er klar over at måten de samhandler også påvirker salgsinnhold som lages.
Et eksempel på hvor galt det kan gå når markedsavdelingen ikke forstår kulturen på plattformene, eller innholdet i samhandlingene, var da Sony relanserte Morbius etter at filmen fikk enormt engasjement på sosiale medier. Problemet var at engasjementet var drevet av ironi og parodi, ikke reell interesse for å se filmen på kino og relanseringen floppet totalt.
Den tradisjonelle formen for markedsføring, som bygger på enveiskommunikasjon der kunden er en passiv mottaker av budskapet, fungerer ikke på disse plattformene.
Du blir gjennomskuet fort om du prøver å selge. Skal du lykkes, må du være autentisk og transparent, og det betyr blant annet å inkludere publikummet ditt med i samtalen. Det er grunnen til at mange influensere har så stort gjennomslag, de kjenner sitt publikum og formidler reell verdi til sine følgere.
Filmfyrens metode
Neste steg var å samle erfaringene fra eksperimentet og gjøre dem om til en praktisk metode som andre kan bruke, enten du skal selge et produkt, en tjeneste eller få et budskap til å spre seg.
Selv om eksperimentet tok for seg en smal nisje, er den ikke bundet til ett tema. Du trenger heller ikke å bli som en «influencer» selv om personlig tilstedeværelse er en effektiv måte å bygge tillit på.
Metoden bygger på det jeg fant at oftes gikk igjen i organisk innhold som sprer seg og som skaper genuint engasjement.
Innhold fungerer bedre når det tar utgangspunkt i et konkret problem, gjør det tydelig hvorfor det betyr noe, og viser en løsning på en måte som er lett å forstå.
Vi har er biologisk behov for å skape mening så når vi blir presetnert for et problem vil vi instinktivt sette sammen brikkene for å skape mening, og det skaper en innlevelse som gjør budskapet lettere å følge, lettere å huske og lettere å handle på.
Firestegsmodell
1. Målgruppe + problem + løsning
Identifiser en konkret målgruppe, et problem de faktisk opplever, og en løsning som skiller seg fra alternativene.
2. Historefortelling
Historiefortelling gjør budskapet konkret ved å vise en gjenkjennelig situasjon, skaper spenning gjennom konflikt eller usikkerhet, og tydeliggjør hvorfor problemet betyr noe. Når løsningen deretter vises i praksis og demonstrerer effekt, blir budskapet mer troverdig, lettere å huske og enklere å handle på.
Dramaturgien finner du i alt fra film og reklame til virale klipp. For å vise bredden bruker jeg tre ulike eksempler: Barbie filmen, Tik Tok videoen av Stanly-koppen i en utbrent bil og CeraVe-kampanjen med Michael Cera, der merkevaren bygget opp et falskt rykte om at skuespilleren sto bak hudpleiemerket og lot historien utvikle seg gjennom en serie innlegg, før avsløringen kom i en Super Bowl-reklame.
Strukturen
A. Hook/konflikt: bryter forventningen og fanger oppmerksomheten ved å introdusere et problem, dilemma eller en utfordring.
- Barbie: Historien starter når Barbie plutselig får tanker om døden og oppdager at noe er galt i den perfekte verdenen hennes
- CerVe-kampanje: Haley Kalil filmer Michael Cera i en butikk mens han skriver navnet sitt på CeraVe-flasker, og vi lure på om han er sprø eller faktisk har noe med merket å gjøre.
B. Situasjon/problem: situasjonen og utfordringen gjøres konkrete og gjenkjennelige for målgruppen.
-Barbie: For å finne svaret må hun forlate Barbieland og reise til den virkelige verden.
- CerVe-kampanje: Influensere, gavebokser og intervjuer bygger videre på ryktet om Michael har utviklet CerVe.
C. Betydning/stakes: det blir tydelig hvorfor problemet betyr noe, og hva som står på spill.
-Barbie: Hvis hun ikke finner svaret, risikerer hun å miste både identiteten sin og plassen sin i Barbieland.
- CerVe-kampanje: CeraVe benekter ryktet, influensere legger ut “beklagelser”, Caleb Simpson viser frem traileren hans, og Dr. Shah “konfronterer” ham på TikTok. Da vokser usikkerheten, og publikum vil vite hva som faktisk er sant.
D. Løsning/idéens kjerne: Publikum er nå mentalt investert i hvordan utfordringen håndteres frem til løsningen, enten det er hvordan utfordringen vinnes, hvordan problemet løses, eller hva som gjør ideen unik.
-Barbie: Gjennom møtene i den virkelige verden begynner Barbie å forstå hva som må endres.
- CerVe-kampanje: Nettsider, teasere og nye innlegg peker mot en avsløring og samler historien.
F. Effekt/resultat: Når resultatet blir synlig, bekrefter det at løsningen eller utfallet virker. Det gjør budskapet mer troverdig og øker sannsynligheten for at publikum handler.
-Barbie: Til slutt velger Barbie å bli menneske og redefinerer hvem hun er.
-CerVe-kampanje: Kampanjen kulminerer i CeraVe sin første Super Bowl-reklame, etter at publikum allerede er investert i fortellingen.
TikTok-videoen av Stanley-koppen i en utbrent bil viser at den samme grunnstrukturen også kan være komprimert i ett enkelt klipp. Den utbrente bilen fungerer som et visuelt hook (A) og situasjon (B)Den intakte koppen i koppholderen viser hva som står på spill. (C) Når koppen løftes opp og vi hører isbitene fortsatt klirre inni, kommer payoffen (D) som gjør videoen uimotståelig å dele og bekrefter produktets verdi. (F)
3. Helhet og konsistens
Budskap, visuell stil og profil må henge sammen. Farger, typografi, tone og format bør være gjennomført slik at publikum raskt kjenner igjen avsenderen og ikke forvirres av skiftende uttrykk.
-eksempler på dette er de fleste kjente merkevarene du kan komme på
4. Organisk testing
Test innholdet uten betalt distribusjon først, og bruk publikums respons til å justere budskapet. Hvis innholdet ikke presterer uten hjelp, er det et tegn på at budskapet eller "hooket" ikke er godt nok. Det er mer kostnadseffektivt å justere innholdet basert på reelle data før man eventuelt skalerer med betalt distribusjon.
Den beste måten å finne ut om metoden fungerer er å teste den på ditt neste innlegg. Hvis du synes strukturen er litt skjematisk å forholde seg til, så er en effektiv måte å få overblikk på å sjekke den opp mot innlegg du selv liker, se om du kjenner igjen dramaturgien.
Hvis du tester det på et innlegg så vil jeg gjerne høre fra deg om hvilke erfaringer du gjorde. Send meg en mail.😊
Hvis du vil spare tid, men finne ut hvordan modellen kan brukes i ditt eget innhold, så påtar jeg meg oppdrag og kan gjerne hjelpe deg med å teste den mot det du allerede lager.
Ofte er det første steget i modellen, å definere riktig målgruppe og problem, som er det vanskeligste. Det er ikke nødvendigvis noe galt med det som selges eller tilbys, men innholdet treffer feil målgruppe, eller gjør det ikke tydelig nok hvilket problem det løser.
Jeg kan bistå med å analysere eksisterende innhold, avklare målgruppe og problem, og oversette modellen til konkrete poster, videoer og hooks som treffer bedre.
Har du allerede en tydelig målgruppe og profil, kan strukturen også brukes til å løfte enkeltinnlegg. Historiefortelling betyr heller ikke at hvert innlegg må bygges ut i full form. Når grunnlaget er på plass, kan strukturen løses på ulike måter.
Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon