35 mm visninger
Da filmverden var analog, ble det brukt filmruller med en bredde på 35 mm, som var standardformatet for kinovisning. Materialet var basert på celluloid, slitesterkt og laget for det store lerretet. De fleste av verdens filmklassikere ble laget og distribuert på dette formatet.
En gjenoppstått kino fra 1926, drevet av og for filmelskere og som viser filmklassikere, ville ikke være autentisk uten visninger på ekte film. Men analoge visninger er mer kostbare og gir lavere inntjening enn digital film.
Takket være en samarbeidsavtale med Nasjonalbiblioteket kunne vi redusere kostnadene noe, men fortsatt ikke nok til å konkurrere alene på pris. Samtidig fantes det flere andre kinoer i Oslo som viste analog film: Cinemateket, Cinema Neuf, og etter hvert Vega. Hvis vi skulle ha sjanse til å gjøre visningene levedyktige, måtte vi skille oss fra de andre, og ta eierskapet til visning av analog film i folks bevissthet.
Nasjonalbibliotekets arkiv og pliktavleveringsloven
Avtalen med Nasjonalbiblioteket ga oss tilgang til hele filmarkivet i Mo i Rana, rundt 10 000 filmkopier fra starten av 1900-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet. Denne samlingen eksisterer takket være pliktavleveringsloven, som fra 1989 krevde at alle offentlig viste filmer skulle avleveres til arkiv.
Dette innebar at utvalget var sterkest fra 90-tallet og utover, og det satte noen begrensninger. Men det åpnet også for å utforske en periode med sterk kulturell resonans, spesielt blant et voksent publikum.
Åpningsvisningen: Dirty Dancing
Kultklassiker, danseshow og vannmeloner
Visningen av Dirty Dancing markerte lanseringen av 35 mm-programmet. Målet var å etablere en serie med visninger av vintagefilm på ekte analog film, og samtidig vise norske distributører hva vi kunne få til med små midler.
Dirty Dancing er en kultklassiker fra slutten av 80-tallet, som rettet seg mot den yngste delen av hoved-publikummet. De som var født på 80- og 90-tallet. Handlingen i filmen er fra 60-tallet og appellerer i tillegg indirekte til hoved-publikummet.
Kampanjen ble bygget rundt det ikoniske "løftet" fra filmen, inspirert av en Twitter-melding fra Oslo-politiet året før. Der ble et par på Bjølsen så ivrige i forsøket på å gjenskape løftet under en TikTok-video at politiet rykket ut.
YouTube er full av lignende mislykkede løfteforsøk, og vi valgte å spille på humoren i disse, som en hyllest til alle som har prøvd og feilet.
Planen var å dele ut dansekurs i premie, men på grunn av pandemirestriksjoner ble det i stedet et danseshow før visningen, med to profesjonelle dansere som demonstrerte løftet live. I tillegg laget vi en konkurranse der alle som tok med seg en hel vannmelon, fikk bytte den inn i en Melon-Punch.
En fullsatt sal
Visningen ble den mest sette enkeltforestillingen på Frogner kino i 2021. Én distributør tok imot invitasjonen og delte i etterkant følgende:
"Vet du hva, det var helt utrolig artig! [...] mulig den beste kino-opplevelsen jeg har hatt. Med skurr, hopping og alt, det hører med og er en del av sjarmen. Her koste jeg meg skikkelig👌🏻 Dette var et konsept som gikk rett hjem hos meg. Det var noe unikt og annerledes fra den vanlige kino-opplevelsen. Så tommel opp 👌🏻 "
Selv om visningen ikke umiddelbart førte til eksklusive førpremierer, var det et viktig skritt i arbeidet med å bygge tillit og nysgjerrighet blant distributørene. Og kanskje viktigst: Publikum hadde fått smaken på ekte film.